Jeg husker når Jackson forlot denne verden, da var det ikke måte på hvor flott og flink han var..og jeg er enig i de utsagnene der, men hva ble sagt når han faktisk levde?..
Han har jo fått mer kudos etter sin død, mer enn noensinne, både som menneske og artist.
Jeg synes det er merkelig at vi er slik, vi tar folk for gitt, er utakknemlige, og livet er først og fremst oss selv..aner vi hva vi gjør?
Salget hans gikk til topps når han var borte, hvorfor det? Er det slik at man er bedre på alle måter når vi ikke er mer? Salget steg fordi alle snakker godt om han og ikke pga. hans faktiske kvaliteter, men fordi man mener det alle andre mener?
Det hele er så skeivt og forferdelig galt i min verden..
Uansett så må vi sette pris på mennesker når de lever, det er jo ikke noe som er bedre enn å glede et annet menneske, og se gleden i øynene og hele ansiktet når vi gjør det:)
tirsdag 5. oktober 2010
Tenk på dette!!!
En mann kom sent hjem fra jobb, trøtt og irritabel. Ved døren ventet hans 5 år gamle sønn. Sønn: Pappa, kan jeg spørre deg om noe?
Far: Selvfølgelig. Hva lurer du på? svarte mannen.
Sønn: Pappa, hvor mye tjener du i timen?
Far: Det har du ingenting med! Hvorfor spør du om sånt? spurte mannen sint.
Sønn: Jeg har bare lyst til å vite det. Kan du ikke være så snill å fortelle meg det?
Far: Hvis du absolutt må vite det, så tjener jeg 250 kr. i timen.
Sønn: Åhh, sa sønnen og kikket ned i gulvet. Kan jeg få lov til å låne 100 kroner av deg?
Faren ble rasende. Hvis den eneste grunnen til at du vil vite hvor mye jeg tjener, er for at du kan gå ut og kjøpe deg en idiotisk leke eller annet tull, da kan du marsjere rett inn på rommet ditt og legge deg. Tenk over hvilken egoist du er! Jeg jobber ikke flere timer hver eneste dag for slik barnslig frekkhet!
Sønnen gikk stille til rommet sitt og lukket døren.
Mannen gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over sønnens frekke spørsmål. Hvordan våger han å spørre om hvor mye jeg tjener bare for å få penger?
Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje guttungen virkelig trengte de 100 kronene for å kjøpe noe han trengte, og dessuten maste han svært sjelden om å få penger
Mannen gikk til guttens soveroms dør, banket på og åpnet. Sover du, gutten min? spurte han.Nei, pappa, jeg er våken, svarte gutten.
Jeg har tenkt meg litt om og kanskje jeg var litt for streng mot deg, sa mannen. Det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne
Gutten satte seg straks smilende opp og ropte: Tusen takk, pappa! Så stakk han hånden innunder puten og dro frem noen krøllete sedler.
Da mannen så at sønnen allerede hadde penger, begynte han å bli sint igjen. Sønnen telte pengene sakte og kikket opp på faren. Hvorfor skulle du ha flere penger når du allerede har? murret faren. Fordi jeg ikke hadde nok, men nå har jeg det! svarte sønnen.
Pappa, nå har jeg 250 kroner. Kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din, for da kan du komme hjem en time tidligere i morgen og spise middag sammen med oss?
Faren var knust. Han la armene rundt sønnen sin og ba om forlatelse.
Dette er bare en kort påminnelse til alle som jobber mye. Vi skal ikke bare la tiden renne vekk uten å være sammen med de som virkelig betyr noe for oss, de som står oss nært.
Vær så snill og husk på å spandere tid verd 250 kroner på noen du virkelig bryr deg om.
Hvis vi dør i morgen, vil bedriften vi jobber for kunne erstatte oss i løpet av få timer; men familie og venner vi forlater, vil savne oss resten av livet.
Far: Selvfølgelig. Hva lurer du på? svarte mannen.
Sønn: Pappa, hvor mye tjener du i timen?
Far: Det har du ingenting med! Hvorfor spør du om sånt? spurte mannen sint.
Sønn: Jeg har bare lyst til å vite det. Kan du ikke være så snill å fortelle meg det?
Far: Hvis du absolutt må vite det, så tjener jeg 250 kr. i timen.
Sønn: Åhh, sa sønnen og kikket ned i gulvet. Kan jeg få lov til å låne 100 kroner av deg?
Faren ble rasende. Hvis den eneste grunnen til at du vil vite hvor mye jeg tjener, er for at du kan gå ut og kjøpe deg en idiotisk leke eller annet tull, da kan du marsjere rett inn på rommet ditt og legge deg. Tenk over hvilken egoist du er! Jeg jobber ikke flere timer hver eneste dag for slik barnslig frekkhet!
Sønnen gikk stille til rommet sitt og lukket døren.
Mannen gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over sønnens frekke spørsmål. Hvordan våger han å spørre om hvor mye jeg tjener bare for å få penger?
Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje guttungen virkelig trengte de 100 kronene for å kjøpe noe han trengte, og dessuten maste han svært sjelden om å få penger
Mannen gikk til guttens soveroms dør, banket på og åpnet. Sover du, gutten min? spurte han.Nei, pappa, jeg er våken, svarte gutten.
Jeg har tenkt meg litt om og kanskje jeg var litt for streng mot deg, sa mannen. Det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne
Gutten satte seg straks smilende opp og ropte: Tusen takk, pappa! Så stakk han hånden innunder puten og dro frem noen krøllete sedler.
Da mannen så at sønnen allerede hadde penger, begynte han å bli sint igjen. Sønnen telte pengene sakte og kikket opp på faren. Hvorfor skulle du ha flere penger når du allerede har? murret faren. Fordi jeg ikke hadde nok, men nå har jeg det! svarte sønnen.
Pappa, nå har jeg 250 kroner. Kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din, for da kan du komme hjem en time tidligere i morgen og spise middag sammen med oss?
Faren var knust. Han la armene rundt sønnen sin og ba om forlatelse.
Dette er bare en kort påminnelse til alle som jobber mye. Vi skal ikke bare la tiden renne vekk uten å være sammen med de som virkelig betyr noe for oss, de som står oss nært.
Vær så snill og husk på å spandere tid verd 250 kroner på noen du virkelig bryr deg om.
mandag 4. oktober 2010
Deadend Mind
En tanke om at vi faktisk tenker i slike retninger innimellom, blindveier..
Det er vel en kjennsgjerning at vi alle, inklusive meg selv, lurer oss selv til å tro på ting som faktisk ikke er reelt.
Livet er så fantastisk nyansert til både begeistring og frustrasjon, men hva når vi glorifiserer, sortmaler, med andre ord lever litt i en boble, ifra sannhet og virkelighet? Det er så lett å lure seg selv på den ene eller andre måten. Er vi tro mot oss selv, er vi tro mot andre tror jeg, på samme måte som vi er glad i deg selv, så er man glad i andre.
De fleste i dag er så fryktelig selvopptatte, jeg er ingen unntak til tider, men det å prøve å være bevisst på det så godt man kan og gjøre opp når man har tråkket i salaten, så er vel det kansje godt nok. En regel sier: Man skal være mot andre, som man vil at andre skal være mot deg. Det er vel en god leveregel?:)
OK, dette ble mye tanker på en gang og mulig litt forvirrende?:) Konklusjonen er: Vær tro mot andre og deg selv, og vi er alle en del av noe større enn egoet vårt, nemlig verden og vi som bor der:)
Blindveis tanker er det vel nok av?;)
Det er vel en kjennsgjerning at vi alle, inklusive meg selv, lurer oss selv til å tro på ting som faktisk ikke er reelt.
Livet er så fantastisk nyansert til både begeistring og frustrasjon, men hva når vi glorifiserer, sortmaler, med andre ord lever litt i en boble, ifra sannhet og virkelighet? Det er så lett å lure seg selv på den ene eller andre måten. Er vi tro mot oss selv, er vi tro mot andre tror jeg, på samme måte som vi er glad i deg selv, så er man glad i andre.
De fleste i dag er så fryktelig selvopptatte, jeg er ingen unntak til tider, men det å prøve å være bevisst på det så godt man kan og gjøre opp når man har tråkket i salaten, så er vel det kansje godt nok. En regel sier: Man skal være mot andre, som man vil at andre skal være mot deg. Det er vel en god leveregel?:)
OK, dette ble mye tanker på en gang og mulig litt forvirrende?:) Konklusjonen er: Vær tro mot andre og deg selv, og vi er alle en del av noe større enn egoet vårt, nemlig verden og vi som bor der:)
Blindveis tanker er det vel nok av?;)
Abonner på:
Innlegg (Atom)