En tanke om at vi faktisk tenker i slike retninger innimellom, blindveier..
Det er vel en kjennsgjerning at vi alle, inklusive meg selv, lurer oss selv til å tro på ting som faktisk ikke er reelt.
Livet er så fantastisk nyansert til både begeistring og frustrasjon, men hva når vi glorifiserer, sortmaler, med andre ord lever litt i en boble, ifra sannhet og virkelighet? Det er så lett å lure seg selv på den ene eller andre måten. Er vi tro mot oss selv, er vi tro mot andre tror jeg, på samme måte som vi er glad i deg selv, så er man glad i andre.
De fleste i dag er så fryktelig selvopptatte, jeg er ingen unntak til tider, men det å prøve å være bevisst på det så godt man kan og gjøre opp når man har tråkket i salaten, så er vel det kansje godt nok. En regel sier: Man skal være mot andre, som man vil at andre skal være mot deg. Det er vel en god leveregel?:)
OK, dette ble mye tanker på en gang og mulig litt forvirrende?:) Konklusjonen er: Vær tro mot andre og deg selv, og vi er alle en del av noe større enn egoet vårt, nemlig verden og vi som bor der:)
Blindveis tanker er det vel nok av?;)
AMEN:) Fin konklusjon og reflekt over livet og samholdet oss mennesker imellom:) Tyder på at eg som mamma har gjordt litt rett då;)) hihi:)..
SvarSlettHehe ja har fått god og fullpakka bagasje med meg og det er jo rett og slett din fortjeneste min kjære mor:)så den går jo rett tilbake til deg:)
SvarSlett