Jeg husker når Jackson forlot denne verden, da var det ikke måte på hvor flott og flink han var..og jeg er enig i de utsagnene der, men hva ble sagt når han faktisk levde?..
Han har jo fått mer kudos etter sin død, mer enn noensinne, både som menneske og artist.
Jeg synes det er merkelig at vi er slik, vi tar folk for gitt, er utakknemlige, og livet er først og fremst oss selv..aner vi hva vi gjør?
Salget hans gikk til topps når han var borte, hvorfor det? Er det slik at man er bedre på alle måter når vi ikke er mer? Salget steg fordi alle snakker godt om han og ikke pga. hans faktiske kvaliteter, men fordi man mener det alle andre mener?
Det hele er så skeivt og forferdelig galt i min verden..
Uansett så må vi sette pris på mennesker når de lever, det er jo ikke noe som er bedre enn å glede et annet menneske, og se gleden i øynene og hele ansiktet når vi gjør det:)
Veit du, det er såååå riktig det du deier. "Å ta ting for gitt", eller å mene noe om eit menneske vi egentlig aner lite om, men vi mener det som alle dei andre, fordi det gir "blest" om vedkommende. Ein skulle då "ta ein titt" på seg sjølv, og kanskje då ein kan få litt bedre perspektiv på menneskeheten uansett kven det er. Desverre er det mange som knapt kjenner seg sjølv i det heile tatt, men å kjenne "naboen", det trur vi at vi gjer, derfor alle tåpelige uttalelsar om eit stakkars menneske.. Du er utrolig reflektert jenta mi:)
SvarSlettHei! Visste ikkje du hadde blogg, legg meg til som følger eg!!:D
SvarSlett